Mye
av dagens frykt for hydrogen kan forklares med folk flests begrensete erfaring
med og kunnskap om hydrogen. Ingen er lengre bekymret ved håndtering av
bensin på bensinstasjoner, selv om det er både giftig og eksplosivt. En
sikker håndtering av hydrogen i industrien har blitt gjennomført i årtier.
Enorme mengder hydrogen brukes for eksempel i romraketter, men ingen av de
alvorlige ulykkene skyldes eller er blitt forverrret pga hydrogen.
Eksplosjonen av luftskipet Hindenburg i 1937 skyldtes heller ikke
hydrogenlekkasje som det først ble antatt (se historie for mer).
Hydrogen
lukter ikke og brenner med en nesten usynlig flamme. Forbrenningsvarmen er
mye lavere enn ved forbrenning av hydrokarboner, og det brenner også mye
raskere. Skadene av en hydrogenbrann bør dermed være mindre alvorlig enn
for andre drivstoff. Videre blandes hydrogen raskt med luft til et ufarlig
blandingsforhold.
Hvis
en lekkasje skulle oppstå, er sjansen for en eksplosjon liten hvis det
sørges
for god ventilasjon. Det har heller ikke blitt funnet noen toksikologiske
eller økologiske effekter av hydrogen, men man vet selvsagt enda ikke noe om
langtidsvirkningen på folk og natur. Uansett, en omvandling fra dagens
fossile brensel til hydrogen kan bare bli positiv.
Hydrogen kan håndteres
sikkert så lenge retningslinjer for sikker lagring og bruk følges. Det er
viktig å huske på at hydrogen er et drivstoff. For å være et drivstoff må
det ha brennbare egenskaper. Kommende og/eller allerede eksisterende
retningslinjer for hydrogen vil sørge for den samme sikkerhet som for andre
brensel.