Polymer
Elektrolytt Membran Brenselceller blir også kalt protonutvekslingsmembran brenselceller
(PEFC, Proton Exchange Membrane Fuel Cell).
Som navnet avslører benytter de polymer membraner som elektrolytt,
hvor protoner transporteres fra anoden til katoden. De fleste membraner er
basert på en sulfonert fluorpolymer, f.eks. poly-tetrafluoroethylene (PTFE),
som er kjemisk inert i et reduserende og oksiderende miljø. Membranen i
seg selv er i de fleste tilfeller den begrensende komponenten når det
gjelder temperatur.
Maksimal driftstemperatur er vanligvis rundt 120-130°C for PTFE baserte
membraner, men temperaturer over 200°C er mulig med andre typer
membraner, f. eks. poly-benzimidasol (PBI). På grunn av den lave temperaturen er det nødvendig
med edelmetall-katalysatorer på elektrodene. Mest vanlig er platina (Pt) og ruthenium (Ru). Ren
hydrogen eller reformert hydrogen fra fossile kilder (f. eks. naturgass) fødes
til anoden mens katoden opererer på oksygen fra luft. De elektrokjemiske
oksidasjons- og reduksjonsreaksjonene av henholdsvis hydrogen og oksygen er vist
nedenfor:
Anodisk
oksidasjon av hydrogen:
H22H+ + 2e-
Katodisk
reduksjon av oksygen:
½O2
+ 2H+ + 2e-
H2O
Fullstendig
PEMFC reaksjonsligning:
H2 +
½O2
H2O
I
tillegg til det vannet som blir produserte på katoden, transporteres vann også
gjennom membranen sammen med protoner fra anoden til katoden. Dette kan
føre til at luftkanalene blir fylt med vann (også kalt ”flooding”). Siden
protontransporten gjennom membranen er veldig avhengig av vanninnholdet i membranen,
er fukting og kontroll av fuktighet i PEMFC et viktig tema. Polymer elektrolytt
membran brenselceller kan brukes i alle typer
systemer, fra små bærbar elektronikk og motoriserte kjøretøy opp til
store stasjonære kraftverk. Hovedfordelene er den lave driftstemperaturen,
hurtig oppstart, høy effekttetthet og relativt enkle systemer.
1
kW bærbar PEMFC, Ballard.
25
W bærbar DMFC, Smart Fuel Cell.
Graphite
bipolare plater, Schunk.
PEMFC
kan også operere på en blanding av metanol og vann og kalles da en
direkte metanol brenselcelle (Direct Methanol Fuel Cell, DMFC). Metanol
blir enten tilført som væske eller gass, oftest avhengig av
arbeidstemperatur og applikasjon. En av ulempene med DMFC er den mer
kompliserte og langsomme oksidasjonen av metanol sammenlignet med hydrogen.
Ruthenium brukes som en bi-katalysator på anoden for å forhindre
karbonmonoksid- forgiftning av elektroden. Elektrodereaksjonene er vist
nedenfor:
Anodisk
oksidasjon av metanol:
CH3OH
+ H2O
CO2 + 6H+ + 6e-
Katodisk
reduksjon av oksygen:
1½O2
+ 6H+ + 6e-
3H2O
Fullstendig
DMFC reaksjonsligning:
CH3OH
+ 1½O2
CO2+ 2H2O
Likheten
i fysikalske egenskaper mellom metanol og vann fører til en lekkasje av
metanol gjennom membranen fra anoden til katoden. Denne effekten, også
kalt
metanol crossover, resulterer i et blandepotensial på katoden og
dermed en
reduksjon av den totale cellespenningen. På grunn av dette og den mye tregere
oksidasjonen av metanol er effekttettheten for en DMFC lavere sammenlignet
med en hydrogenfødet PEMFC. Men, sikker lagring drivstoff med høy energitetthet
(flytende metanol) og enkel systemdesign, gjør at DMFC er attraktive som
alternativer for oppladbare batterier til bærbare applikasjoner.
Mobiltelefon DMFC-konsept, Motorola.
DMFC
mobiltelefonlader, ZSW.
Necar
5, PEMFC med metanolreformer, Daimler Chrysler.
Større
PEMFC enheter er vanligvis utstyrt med en reformer å omdanne fossilt
brensel til hydrogen. Etter denne prosessen inneholder gassen
visse andeler karbonoksider og sulfider, som alle reduserer effekten til brenselceller.
Karbonmonoksid (CO) for eksempel, adsorberes på katalysator partiklene og
blokkerer dermed for videre hydrogen tilgang. For å minimere denne
negative effekten bør andelen CO i fødegassen være mindre enn 100-200
ppm. Høytemperatur PEMFC er mindre ømfintlig for CO hvor flere tusen ppm
tolereres. For brenselcellesystemer er det derfor forskning
på flere komponenter, f.eks. reformere og rensesystemer i tillegg til CO-tolerante
katalysatorer.