Brenselceller kan erstatte dagens oppladbare batterier i effektområdet fra noen milliwatt til et par hundre watt. Den bærbare elektronikk industrien har vært en av de største vekstområdene de siste tiårene, og hvert år selges det millioner av bærbare pc-er, telefoner, kamera og andre små elektriske apparater.

I tillegg til de geometriske faktorene som størrelse og vekt, er drifts-, oppstarts- og reaksjonstiden de viktigste egenskapene til bærbart utstyr. Den integrerte strømkilden må også ha en lav driftstemperatur, som medfører at stort sett bare PEMFC og DMFC blir sett på i denne sammenheng. Brenselcellenes separate energiomformer og energilager gir en ekstra frihetsgrad ved design av systemer sammenlignet med batterier. Størrelsen på brenselcellen bestemmer den maksimale effekten mens mengde brensel i tanken begrenser driftstiden (eller med andre ord maksimal energi). For batterier er effekt og energi knyttet sammen med den geometriske designen. En lap-top trenger minst 20 W og gjennomsnittlig driftstid med dagens batteriteknologi er bare 2-3 timer. Mobiltelefoner bruker til sammenligning kun 2-5 W og har en stand-by tid på oppimot 2 uker. Brenselceller har teoretisk sett en høyere energitetthet enn dagens batterier, og i motsetning til den relativt lange ladetiden for batterier kan brenselceller ganske enkelt "lades" ved å fylle på tanken.

Etter en viss tid synker kapasiteten til oppladbare batterier på grunn av de mange lade-syklusene. Degradasjon av brenselceller forekommer også, men de har potensielt en lengre levetid. Fordi omformer og tank er separert er selvutlading heller ikke noe problem. Både PEMFC of DMFC blir ansett som de mest lovende for bærbare applikasjoner. Fordelene med disse typene er høy effekttetthet ved lave driftstemperaturer. PEMFC har høyest effekttetthet i stakken men er fortsatt begrenset i forhold til lagringsmuligheter av hydrogen. Metallhydrider, som er mest brukt, lider under høy vekt fordi hydrogenandelen er på bare noen få vektprosent. Flytende metanol har en litt lavere energitetthet men er derimot enkel å lagre og å håndtere. Dessverre har DMFC også en lavere effekttetthet enn PEMFC og må vanligvis fødes med fortynnet metanol (metanol og vann). På grunn av muligheten for bruk av flytende drivstoff er DMFC-systemer enklere enn PEMFC-systemer. Valg av brenselcelletype avhengerstort sett av applikasjon og aktuelle driftsforhold.

Utviklingen i den bærbare elektronikk bransjen er fortsatt i sterk vekst, og stadig flere attributter blir lagt til applikasjonene. Effektforbruket øker selvsagt i takt med kompleksiteten til utstyret. Enkelte spådommer indikerer at dagens batteriteknologi ikke lenger vil klare å holde følge med effektbehovet. Brenselceller har muligheten til å innta det bærbare markedet, men det er fortsatt noen problemer som må løses. Mange av de første prototypene har vært PEMFC-systemer, som har opplevd problemer med kontroll av varme og vann. De siste årene har det derimot blitt mer fokusert på DMFC. Før noen av de systemene blir foretrukket framfor batterier må det fortsatt gjøres forbedringer innen blant annet systempålitelighet og selvsagt kostnader.  

Nesten alle de større aktørene innen bærbar elektronikk er involvert i brenselcelleforskning, og mange av dem har presentert resultater eller komplette prototyper. I tillegg er det flere firma og forskningsinstitutter som jobber med små brenselceller og systemer. Mange av disse reklamerte med snarlig kommersialisering av de første brenselcelleproduktene allerede for noen år siden. For øyeblikket er mer realistiske spådommer at de første systemene blir å kjøpe en gang i 2004/2005.

Til toppen

Copyright © 2004-2006 Fuel Cell Norway ANS