På grunn av at
brenselcellesystemer er så enkle og fleksible er de veldig attraktive på de fleste områder
hvor det er behov for strøm og/eller varme. Oppladbare batterier kan
erstattes av lavtemperatur
brenselceller, og dermed øke brukertiden til mobiltelefoner, bærbare PC'er eller
annet elektronisk utstyr. Brenselceller kombinert med elektriske motorer i stedet
for forbrenningsmotorer i biler
og busser vil kunne redusere støy- og forurensningsproblemene i storbyer.
I tillegg kan mange av nåtidens mest forurensende kraftverk, f.eks.
kullkraftverk, byttes ut med høytemperatur brenselceller og
varmeturbiner som sammen gir en veldig høy virkningsgrad. Alt dette er mulig
takket være brenselcellenes modulære oppbygning. Enkeltceller kan kobles sammen både
serielt og parallelt, slik at den totale effekten øker enten på grunn av
høyere strøm
eller spenning. Ved å variere arealet av cellene og/eller antallet celler i et
system kan det tilpasses alle de ovenfor nevnte applikasjoner.
Elektrisk fly.
Ubåt fra Siemens/HDW.
Hunter motorsykkel.
Brenselceller
har generelt en høyere virkningsgrad enn de fleste andre kraftomformere,
f. eks. forbrenningsmotorer.
Dette betyr også at de har mindre utslipp av farlige stoffer. Med
hydrogen som drivstoff er vann det eneste produktet.
Konstruksjonen av en brenselcelle er ganske enkel, den har ingen eller få
bevegelige deler, noe som resulterer i høy pålitelighet, lave
vedlikeholdskostnader og lang levetid. Brenselceller er stille sammenlignet
med f. eks. forbrenningsmotorer. Til sammen gjør disse fordelene brenselceller
til en av de mest interessante energiteknologier for
fremtiden.
Bruksområdene
for brenselceller blir vanligvis delt inn i bærbar, mobil and
stasjonær. Figuren
nedenfor viser anvendelsesområder for de forskjellige brenselcelletypene.